Kil Forlag – Utgårdskilen

Inspirasjonen til forlagsnavnet kommer selvsagt fra Haler – Utgårdskilen. Og Enkeltpersonforetaket heter også Kil Lyster. Her er bildet jeg tok i Utgårdskilen en vinterlig ettermiddag. I solnedgangen. Og det ble bildet til coveret på Vinterspire.

Og med litt bearbeiding i designprogrammet Canva og med litt hjelp fra en proff designer, ble resultatet sånn:

Glad for all hjelp. Denne gangen var det Marta Dec som jeg fant via Booldbooks.

Hva skal boka hete?

Hadde over 100 forslag til tittel.

Det bør vise sjanger, sa redaktøren. Så noe om kjærlighet, og ordet hjerte kan være med ..

Noe av det første jeg tenkte på var å bruke ordet «labyrint», for det beskriver historien så godt, en kronglete vei mot kjærlighet. Men så er det jo så mange bøker med tittelen «labyrint», «gåte», og «mysterium».

«Thea og Snorre» var første arbeidstittel.. enkelt og greit. Men kanskje ikke så spennende? Men det er de to det handler om, de to som strever.

Og ettersom coveret nå viser at det er en kjærlighetshistorie, trenger ikke tittelen å vise det. Så endte jeg med «Vinterspire», og litt ut i historien, forstår man tittelen.

Vinter representerer det kalde, vonde, mens spire spiller på håpet. En konkret hendelse i historien får også en av hovedpersonene til å reflektere i det hun plasserer frø i kjøleskapet for «vinteropplag». Enkelte frø trenger en kuldeperiode for at de skal spire.

Bokdrøm

Har en drøm om å utgi en bok – og det virker smart å publisere selv; det er jo så mye en kan gjøre selv på nettet nå, eller å få hjelp til av andre. Og mange forfattere er misfornøyde med forlaget sitt, kan man lese for tiden, så jeg begynte å undersøke hva som fantes av alternativer.

Og kom bort i Boldbooks. De formidler forfattertjenester og har nå hjulpet meg å finne fram til redaktørene Robert Næss og Nina Grove Hansen. Tre runder med redaktør ble bestilt, et skrivekurs i ekte «learning by doing»-stil. Vil det funke, tro?

Det kan jeg ikke vite, men jeg holder nå på. «Writing is rewriting» som det heter, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært gjennom manuset. Robert har gitt meg tilbakemelding i to omganger, Nina er i gang med den aller siste.

Jeg skriver annerledes, så noe har jeg lært. Gir ikke mening å utgi noe dårlig. En «pakke» fra Boldbooks gir en viss trygghet for kvalitet, men man er jo ikke sikret. Jeg har mye tvil, for hvordan kan en vite at redaktørene er ærlige? Og vil de stoppe et middelmådig eller til og med dårlig, produkt? Jeg har fundert og grublet mye. Frykten for å utgi noe elendig, får meg til å stå mer, gå flere runder med redaktørene.

Kjærlighetsroman er greia, og forhåpentligvis vil jeg klare å gjøre historien spennende og gåtefull, en slags krim uten mord. Det er et hårete mål for debutanten.

Blir den klar til bokhøsten? Til det har jeg svart: «Hvilken høst?».

Robert Næss gav meg råd om å fortsette til jeg ble drittlei og ikke har mer å gi – der er jeg ikke enda, heldigvis. Anbefales alle å gripe fatt i drømmen, gjøre noe med det 🙂 Det gir energi.

Photo by Negative Space on Pexels.com