Er det noe vi gjør hjemme hos oss, så er det å følge med på nyhetene. Å finne motivasjon til å skrive romanen Putins øyne, var ikke vanskelig, men hele tiden lurte uttrykket «den vanskelige andreboka» i bakhodet. Ville jeg klare å utgi en roman til?
Hver gang jeg så nyheter fra Ukraina, ønsket jeg imidlertid å skrive. Jeg ønsker å bidra på min måte, med noe jeg kan klare. Å opplyse verden om de 190 000 russiske soldatene ved grensen, ga mening.
Da krigen brøt ut, var jeg i gang med et annet manus – det som jeg trodde skulle bli «andreboka». Inspirasjonen hadde kommet fra forsvinningssaken på Lørenskog; jeg ønsket en lykkelig slutt. Stakkars Anne Elisabeth Hagen kunne kanskje ha rømt?
Sånn gikk det til at jeg fikk flere manus, et inspirert av Lørenskog-forsvinningen og et inspirert av krigen i Ukraina. I tillegg har jeg 13 dagbøker fra ungdomstida som kanskje kan bli til noe.
Mest prekært oppleves det å utgi manuset om Ukraina-krigen. Movitasjonen er nå å bidra med oppmerksomhet og penger til krigsofrene, så 50% av inntekten fra boksalget vil gå til PLAN sitt arbeid med ukrainske flyktninger i Moldova.
Irene Lyster 